Startsida
Hjälp
Sök i LIBRIS databas

     

 

Sökning: onr:22192697 > The music festival ...

  • Karlsen, Sidsel (författare)

The music festival as an arena for learning [Elektronisk resurs]Festspel i Pite Älvdal and matters of identity

  • E-bokAvhandlingEngelska2007

Förlag, utgivningsår, omfång ...

  • LuleåLuleå tekniska universitet2007
  • 244

Nummerbeteckningar

  • LIBRIS-ID:22192697
  • http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:ltu:diva-17283uri
  • urn:nbn:se:ltu:diva-17283urn
  • 29913340-a003-11dc-ac39-000ea68e967b

Kompletterande språkuppgifter

  • Språk:engelska

Ingår i deldatabas

Serie

  • Doctoral thesis / Luleå University of Technology 1 jan 1997 → …1402-1544

Anmärkningar

  • Godkänd; 2007; 20071201 (ysko)
  • Diss. (sammanfattning), 2007
  • gratis
  • The aim of the present study was to explore the music festival Festspel i Pite Älvdal as a source of informal learning with implications for the identity of the audiences and the host communities. The main research question focussed on how the Festspel i Pite Älvdal affected the development of the audience's musical identity and influenced their relation to their local community. The research sub-questions were concerned with how the festival 1) affected the audience's construction of musical self-narratives; 2) contributed to the audience's development and maintenance of parallel musical identities; and 3) contributed to the development of local identity in the festival's host-municipalities. The study was grounded in earlier festival research as well as music educational research concerning informal arenas for learning. The study's theoretical framework was built on theories of modernity, which make it possible to put into perspective identity development in contemporary societies. The sociology of music provided theoretical perspectives on the close connection between music and identity. Also, theories of situated learning were employed as a basis for the discussion of how learning might come through audiences' peripheral participation in the festival community of practice. This research was designed as a case study, combining observations of festival events, surveys of members of the festival audience and interviews with survey participants and official representatives of the festival's host-municipalities. Due to its theoretical points of departure, the study came to carry strong features of narrative research. The study's findings showed that the festival affected construction of musical self-narratives by delivering contextual frames in which experiences, understood as material for construction of such narratives, were developed. Despite the festival offering good preconditions for maintenance and development of parallel musical identities, the majority of the audience chose maintenance, and the festival worked as a device for identity development only for those few who preferred to use it that way. The festival contributed to development of local identity by telling the audiences the stories of who they were, by deepening, re-telling and prolonging pre-existing municipality narratives. In discussing the study's findings, four identity dimensions of music festivals were brought to the fore: On the individual level, a music festival may function as an arena for lifestyle choices as well as a basis for individuals' self-regulatory strategies in connection with music. On the municipal level, the festival may be an outward manifestation of community identity and an occasion for reinforcement of social and cultural identity. The audiences' festival-related learning can be expressed in terms of learning music, learning about music and learning via music. Viewed in relation to theories of musical knowledge, it became evident that the total learning outcome was similar to expected outcome from other informal as well as formal music educational settings.
  • Målet med denne studien var å utforske musikkfestivalen Festspel i Pite Älvdal som en uformell kilde til læring med virkning på publikums og vertssamfunnenes identitet. Hovedproblemstillingen fokuserte på hvordan Festspel i Pite Älvdal innvirket på utviklingen av publikums musikalske identitet og på deres relasjon til sitt eget lokalsamfunn. Delproblemstillingene angikk hvordan festivalen 1) innvirket på publikums konstruksjon av musikalske selvbiografier; 2) bidro til at publikum utviklet og opprettholdt parallelle musikalske identiteter; og 3) bidro til utvikling av lokal identitet i festivalens vertssamfunn. Studien var grunnet i tidligere festivalforskning og musikkpedagogisk forskning omkringuformelle læringsarenaer. Det teoretiske rammeverket var hentet fra modernitetsteori. Dette gjorde det mulig å perspektivere identitetsutvikling i nåtidige samfunn. Den nære sammenhengen mellom musikk og identitet ble belyst ved hjelp av musikksosiologisk teori, og teorier omkring sosiokulturell læring ble brakt inn for å diskutere hvordan læring kan skje gjennom publikums perifere deltakelse i et festivalrelatert praksisfellesskap. Studien ble designet som en casestudie, og kombinerte observasjon av festivalarrangementer og en spørreundersøkelse blant medlemmer av festivalpublikummet med intervjuer med deltakere i spørreundersøkelsen og offisielle representanter fra festivalens vertssamfunn. Studiens teoretiske utgangspunkt gjorde at den fikk tydelige trekk av narrativ forskning. Funnene visteat festivalen innvirket på konstruksjon av musikalske selvbiografier ved å etablere kontekstuelle rammer der publikum kunne tilegne seg opplevelser og erfaringer som utgjorde materialet for konstruksjon av slike biografier. Til tross for at festivalen tilbød gode forutsetninger for utvikling så vel som opprettholdelse av parallelle musikalske identiteter,valgte majoriteten av publikum opprettholdelse. Festivalen fungerte bare som arena for utvikling av nye, parallelle musikalske identiteter for de få som aktivt valgte å benytte den på denne måten. Når det gjaldt lokal identitet, bidro festivalen til utvikling av denne ved å fortelle publikum historiene om hvem de var ved å fordype, gjenfortelle og forlenge allerede eksisterende fortellinger om lokalsamfunnene. I en diskusjon av studiens funn, blir musikkfestivalens fire identitetsdimensjoner trukket fram: På individplan kan en musikkfestival fungere som en arena for livsstilsvalg samt som en base for individets selvregulerende, musikkrelaterte strategier. På samfunnsplan kan en festival innebære en utadrettet manifestasjon av et lokalsamfunns identitet samt fungere som en anledning til åforsterke innbyggernes sosiale og kulturelle identitet. Publikums festivalrelaterte læring kan uttrykkes i termer av å lære musikk, å lære om musikk og å lære via musikk. Når læringen ses i relasjon til teorier om musikalsk kunnskap, blir det tydelig at læringsutbyttet som helhet har store likheter med læringsresultater som forventes i andre formelle og uformelle musikkpedagogiske praksiser.

Ämnesord och genrebeteckningar

Sammanhörande titlar

  • Del av/supplement till:channel record

Seriebiuppslag

  • Doctoral thesis / Luleå University of Technology 1 jan 1997 → …1402-1544

Internetlänk

Inställningar Hjälp

Uppgift om bibliotek saknas i LIBRIS

Kontakta ditt bibliotek, eller sök utanför LIBRIS. Se högermenyn.

Om LIBRIS
Sekretess
Hjälp
Fel i posten?
Kontakt
Teknik och format
Sök utifrån
Sökrutor
Plug-ins
Bookmarklet
Anpassa
Textstorlek
Kontrast
Vyer
LIBRIS söktjänster
SwePub
Uppsök

Kungliga biblioteket hanterar dina personuppgifter i enlighet med EU:s dataskyddsförordning (2018), GDPR. Läs mer om hur det funkar här.
Så här hanterar KB dina uppgifter vid användning av denna tjänst.

Copyright © LIBRIS - Nationella bibliotekssystem

 
pil uppåt Stäng

Kopiera och spara länken för att återkomma till aktuell vy